Saturday, November 29, 2008

Typisk!

Akkurat når jeg har greid å vaske vekk hundebæsjen jeg tråkka i så tråkker jeg i en ny, er det mulig?

(bildet er litt dårlig, men det tror jeg egentlig ikke gjør noe)

Wednesday, November 26, 2008

Ukens katt

Jeg har fått etterspørsel om ukens katt og tenkte derfor at det var på tide at jeg skrev noe. Jeg er i praksis for tilden i Misjonshuset og har ikke hatt tid til å oppdatere så ofte. Men her kommer det altså!



Ukens katt er herved....: Villma!
Villma har en søster som har flyttet lenger sørover. Før ho flyttet het ho gråpus, men jeg vet ikke hva ho heter nå. Tenker meg at mamma vet det? I sommer tok vi gråpus og Villma ut i hagen. Der la vi de på en dyne også sovnet de. Se så søte:
Her prøver søster til Villma seg på å få plass i en tresko. Kattene våre har alltid vært glad i sko, spesiellt pappa sine som er så store. Her ser dere mamma sin sko. Den er litt for liten, men ho greide å presse seg oppi.


For alle katter kommer en tid da de må lære seg å gå. Villma var veldig sent ute, her ser dere ho på vei tilbake til senga. Ho var redd for å gå på gulvet i begynnelsen og vi måtte derfor dra teppet ekstra nærme senga ho sin for at ho skulle komme seg oppi igjen. Gråpus var veldig tøff her som dere ser bak. Villma hadde også fått klistra igjen øyet i de første ukene når det skulle vært åpne. Vi måtte derfor gi ho øyedråper for at det skulle åpne seg igjen. Dere ser her at det høyre øyet er sånn halvveis igjen.


En vanlig dag. Villma og Gråpus hviler:


Dette er det som kjennetegner Villma (bortsett fra at ho er Vill; derav navnet) Viss ho først er trøtt er det lett å få ho til å sovne i hendene. Før var det plass til ho i en hånd:


Nå må man holde ho med to hender for ho har blitt så stor (ett halvt år ca):


Her er mora til Villma og gråpus, Tittepilla. Ho er bare ett år gammel og ble gravid etter kun ett halvt år. Vi tror at Emil (som ble kåret til forrige ukens katt) er faren.

Villma har alltid vært veldig rar i matveien. Ho begynner å grave i bakken viss ho får tørrfor eller mat som lukter mye. Derfor har vi måttet skjemme ho litt bort og ho spiser First Price kattemat alene på kottet når alle de andre kattene er vekke. (de andre blir misunnelige).

Ho har også et stort hjerte for havregryn. Men det gir vi ho ikke så ofte siden det er litt hardt for magen ho sin. Avogtil derimot greier ho ikke å motstå fristelsen viss jeg sitter å spiser havregryn til frokost.
Dette var da ukens katt. Jeg håper dere har kost dere:) Kom gjerne med innspill om hva jeg skal skrive om her på bloggen!

Monday, November 10, 2008

Ukens katt


Etter inspirasjon fra Birgittes blogg med "månedens hverdagshelt" tenkte jeg at jeg ville gjøre noe lignende. Katter er jo en stor del av livet mitt og siden vi har så mange hjemme i bygland tenkte jeg at for at alle kattene skal bli fornøyde må jeg nesten ha ukens katt istedenfor månedens katt.

Så: Ukens katt er herved Emil. Emil er oppkalt etter en tidligere katt vi hadde i 11 år. Men denne Emil biter ikke. Han er bare snill. Da Emil var liten hadde han mange søsken. En dag kom en stor hannkatt og tok livet av alle søskenene hans, Emil var den eneste som overlevde. Han fikk derfor ekstra mye oppmerksomhet siden han var den eneste og vi måtte leke ekstra mye med han. Dette har gjort Emil til en tillitsfull katt. Han er ekstremt kosete.

Emil har vært med å flyttet fra Solli i Bygland til Byglandsgardane. I mellomtiden måtte han bo på Kvs-Bygland på internat med familien Straume siden vi ikke fikk flyttet inn i det nye huset med en gang. Moren til Emil, Pandaen likte ikke så godt å bo på internat og tok med seg Emil på den lange gåturen til Solli. Da var Emil bare noen måneder gammel og dette ble en tøff tur. Heldigvis fikk han sitte på i bilen tilbake til internatet. Her følger noen bilder av Emils liv.

Siden Emil ble enebarn hadde Pandaen tid til å ta seg av to foreldreløse kaninunger som trengte en fostermor. Her ser vi Emil være barnevakt. Han er selv bare noen uker gammel, men alikevel viser han seg som en ansvarsfull katt med et stort hjerte.

Her leker Emil med mora si
Her er Emil bare noen måneder gammel.


Emils første jul ble feiret på Byglandsgardane. Her sammen med Tittepilla og Randi


Emil hadde en kjempestor manke helt til han fikk mange floker og måtte bli klippet. Vi håper den vokser tilbake.