Cuencadagene og musikkfestival i Cañar

Forrige fredag kom volontørene, Kjetil og Linda fra Guayaquil hit til byen for å oppleve Cuencadagene og musikkfestival i Cañar. Kjetil var så uheldig å få bihulebetennelse med feber og greier så han måtte holde seg inne hele helga for å bli frisk, men takket være en noen rolige dager i leilighet hos misjonærene i Cuenca og noen antibiotikatabletter fra lege Acebes, som er faren i vertsfamilien min, virker det nå som det går bedre.

Linda var ikke syk og vi brukte mesteparten av dagene på å se alt som skjedde i byen på Cuencadagene. Egentlig er det bare 3. novemer som er Cuencas frigjøringsdag, men her i Ecuador bruker man mulighetene for å ha det gøy og laget stort opplegg rundt det fra fredag til tirsdag.

På lørdagen var vi volontørene som ikke var syke og misjonærene i Cañar på musikkfestival. Det var også spennende å se, og jeg tror musikken ikke kan sammenlignes med noe annet, men stor sangglede var det. Jeg greide ikke synge med siden sangene gikk utrolig lyst og var på Kitchua. Det brukte et keyboard med en lyd og en melodi til de fleste sangene. Veldig annerledes hva vi er vant til og egentlig veldig utypisk folkemusikken de sin. I tillegg til sang var det mye folkedans. De var flinke, så gøy å se.

Her er noen damer som lager mat i et skur, som fungerer som kjøkken, til alle folkene som var på møtet.

Rannveig fikk prøve øksa

Linda og en stor kurv med "mote" som er kokt mais, en av de mest vanlige tingene å ha til middag i Cuenca og Cañar.

Kjøkkenet

Folkene venter på mat

Søndag etter gudstjeneste i Cuenca gikk vi opp mange trapper til utkikkspunkt over Cuenca, som heter Turi. Ganske tungt på slutten, gikk på varmeste tiden på døgnet og sola er rimelig sterk her i Ecuador rundt halv ett på dagen, men fint å se utover.

Hele byen

På vei ned bratte trapper, gikk veldig fort nedover:)

På vei til huset så vi en familie vaske klær i elva.

Og en gammel dame sikkert ikke høyere enn 140 cm gikk og bar på en kasse og tung "sekk".

På vei inn til sentrum. Her pynter man palmene med lys. Veldig fint egentlig:)

På tivoli i Cuenca. Her er alt litt mer ekstremt enn i Norge. Og pariserhjulet bak var ikke et vanlig pariserhjul, men man satt i et bur som svingte rundt fort i tillegg. Jeg hold meg unna alt for det var timeslange køer til det meste og du gikk i kø uansett hvor man skulle gå. Men det var spennende å gå rundt å se.

Og godteri er det nok av overalt i Ecuador. Billig er det også.

Dagen etter var vi på eselløp i en annen park. Utrolig morsomt å se, spreke esler som løp 5 runder rundt hele banen med over tusen tilskuere. Festlige kostymer også.

På kvelden spillte vi litt kort. Nicolas er veldig glad i å spille og har en stor krukke med masse kort!

3.november er den offisielle Cuencadagen og da er det stor parade med militær fra hele landet. Disse folkene ville gjerne bli tatt bilde av, helst ville de at vi skulle komme opp i bilen for å være med på bildet.

Tilogmed hestene var kjempepynta i Ecuadors farger

Alle steder i Ecuador kan du kjøpe grillmat hele tiden. Men somregel må du greie deg med bare kjøtt (og ofte potet). Jeg tror ecuatorianere er innmari glad i kjøtt og her kan du enten få gris(helt til venstre pynta med tomat), marsvin på pinne (som du ser i den ene gryta) eller kylling(som er på spidd til høyre).

Linda og Rannveig